Torsdag dro Thorbjørn og jeg ut på sykkeltur med Voss som mål, for meg var dette første gang jeg syklet til Voss og ca. 70 km lengre enn jeg noen gang har syklet på en gang. Solen var framme men temperaturen kunne vært høyere.

Vi startet og holdt bra tempo, vi passerte Midttun, Grimesvingene, Garnes før det bar bortover skyggestranden mot Trengereid. Når vi kjørte inn i bakken opp Gullbotn møtte vi en del andre, jeg brukte nok litt mye krefter på å legge de bak meg, dette fikk jeg merke en del mil senere...

Som sagt tidligere, jeg kan bli tøffere ned bakkene, men jeg har en sperre som slår inn når det går for fort. Ned fra Gullbotn lå farten et sted mellom 50-60 km/t og jeg så Thorbjørn kjøre fra meg... jaja, jeg kom no hel ned! :o)

En stund etter så begynte en svak men laaaaang oppstigning mot Kvamskogen, det gikk opp og opp og atter opp... Nå forstår jeg de som sier, "det finnes andre bakker enn Gullbotn og Skjervet til Voss", denne bakken er ikke like bratt, men fy så lang den var, trodde den aldri skulle ta slutt...

Når vi var ferdig med oppstigningen fra Eikedalen begynte det å gå nedover igjen, og ned Tokagjeldet kjørte Thorbjørn først, jeg tok et godt grep rundt styre og ba til høyere makter om at det måtte gå bra...  inn og ut av tunneller som svinger og i full fart (min fart...) så kom jeg ned i god behold og Thorbjørn lå langt framme og ventet på meg...

Videre gikk det bra, det var flere tunge bakker, mye motvind men det værste over... dvs. hvis man ser bort fra kramper i lår og verk i rygg og knær, jeg fikk 2-3 små stopp på turen for å få strekt ryggen og hvilt beina litt...

Vi passerte Granvin og jeg kjente det begynte å krible i kroppen, tro det eller ei, men jeg gledet meg faktisk til å sykle opp Skjervet! Endelig kom bakken, jeg gav kamera til Thorbjørn slik at han kunne ta et bilde i det jeg nådde toppen.

Opp bakken lå jeg på 12-13 km/t uansett hvor bratt det var, jeg skulle helt opp, stoppe var ikke tema! Etter en stund nådde jeg toppen, fy fa... Kanon BRA! Jeg er snart på Voss skrek jeg til Thorbjørn, her kom det en liten tåre bak brillene... Thorbjørn kom etter og sa "kjører vi på, så klarer vi det på under 6 timer"!

Jeg la meg på hjul, bet tenna sammen, sa høyt til meg selv, "tenk positivt tenk posistivt, kom igjen stå på 6 timer 6 timer, nå slipper du ikke det hjulet!!!"

Vel framme viste klokken 5t58min,  jeg hadde nådd målet mitt om å sykle Bergen-Voss på under 6 timer, YES YES YES!!! :o))

Når jeg ser på turen etterpå, så vet jeg hva jeg må bli flinkere til.

1. fast føde, tror jeg kunne fått en lettere tur om jeg hadde klart å fylle på mat oftere enn hva jeg gjorde.
2. bedre kontroll ned bakkene, her kan jeg spare krefter og tid om jeg slapper mer av.
3. finn rytmen og kjør ditt eget tempo opp bakkene, ikke brenn krefter på å ta igjen andre

Uansett hva jeg kan gjøre bedre, det var en fantastisk tur, og stor takk til Thorbjørn som dro meg med og som holdt ut et litt ”roligere” tempo, han er den beste "kapteinen/hjelperytteren" du kan ha med på tur!

Kommentarer (0)